Veien tilbake til hverdagen er hardere enn man tror

Jeg hadde gruet meg til i dag. Jeg har ikke trent skikkelig på en stund og jeg hadde nå en hard treningsøkt foran meg med PT-Christoffer >_<
Lillesøster ønsket meg lykke til, noe jeg vanligvis trenger. Han liker nemlig å se folk lide...

Dessverre var kroppen min totalt ikke forberedt på hvor hard det skulle bli. Halvveis i økta var jeg så kvalm at jeg hadde lyst til å gråte. 
Så Christoffer forbarmet seg over meg og lot meg slippe. 

Jeg har faktisk ikke for vane å gi opp så lett når jeg trener, så det føles ut som et lite nederlag, men jeg får bare trene litt hardere denne uken og komme sterkere tilbake neste tirsdag!  

Jeg må ha sett slik  ut under hele den halve øktaXD

Som tidligere nevnt så begynte jeg for litt siden å klatre med en venninne. Mye fordi jeg vil overvinne høydeskrekken og mye fordi det ser veldig gøy ut. Noe det også er.

Jeg og Silje dro på kurs på en søndag. 4 timer med øving av knuter, sikring og selvsagt klatring.
Jeg tror ikke jeg har vært så skjelven i beina over så lang tid før. Det er vel derfor ingen overraskelse at jeg ikke kom meg så veldig høyt opp. Tror ikke instrutøren var så imponert, men jeg presset meg max! Jeg klatret til kroppen stivnet og jeg ikke var helt sikker på om jeg kom til å tørre å slippe taket.

Silje derimot så ut som hun ikke hadde gjort annet, der hun føk oppover veggen:D

Dagen etter bestemte vi oss for å prøve oss igjen, denne gangen med lillesøster på slep som fotograf.

Dette er definitivt noe jeg skal fortsette med. Jeg kommer litt høyere hver gang. Og instruktøren gav meg faktisk ros for god teknikk forrige gang jeg var der. Nå er det bare høyden som skal overvinnes.

Ukens tall er:

• 25.jan: 114,6kg, fett%: 50
• 10.sep: 94,3kg, fett%: 42,8

Nesten en kilo til!:D
Bare 25kg to go.......