Stress og andre hinder

Det er ikke alle som får være engel på jobb:)

Det er aldri lett å fortelle om de tunge tidene. Og for en stund siden hadde jeg det tungt. I over to måneder hadde jeg så mye å gjøre at jeg ikke visste helt hvor jeg skulle gjøre av meg.

Dessverre gikk dette fullstendig ut over treningskapasiteten min. Noe som igjen har gikk utover vektnedgangen, som stod på stedet hvil en veldig lang stund.

Jeg var på et tidspunkt så stresset at jeg endte opp med å bli syk...

Kroppen min har alltid hatt en veldig fysisk reaksjon på stress. Lar jeg det gå for langt ender jeg opp med å bli sengeliggende.

Jeg har lært meg til å høre på kroppen min. Som regel, men denne gangen prøvde jeg å presse litt for hardt. Jeg må bare lære meg at jeg ikke kan si ja til alt og alle, og at vektnedgangen er min første pri en god stund fremover.

Det handler tross alt om livet mitt.

Nå er det ikke lenge til kostholdskurset er over, og det har ikke vært så mange møter i det siste. Det har nok også bidratt til at motivasjonen har sunket noe. Så da bestemte jeg meg for å søke hjelp andre steder og meldte meg  inn på vektklubb.no i forrige uke. Her må jeg skrive inn hvor mye jeg spiser og trener daglig, og jeg håper at dette vil gi meg ny giv. I tillegg vil jeg lettere se hvor det går bra og hvor det går galt.

Så ønsk meg igjen lykke til.

25kg gjenstår før målet er nådd!              

Jeg leste en fin liten artikkel om melk her om dagen.

Det er sikkert mange som har fått med seg at det har kommet en ny melk i butikkhyllene; TineMelk Styrk.

Jeg prøvde den da den kom og syntes den var veldig god, men altfor dyr.

I denne artikkelen konkluderer de med at det er en dyr melk som smaker som Ekstra Lett. Plusset er selvsagt at den som Ekstra Lett inneholder vitamin D, men også 50% mer protein og kalsium.

Holdbarhetstiden på flere måneder gjør meg derimot litt skeptisk til denne melken. Og jeg tenker at prisen ikke er verdt det. 

Jeg kommer nok fortsatt til å kjøpe Ekstra Lett.

 

Jeg gikk også på vekta i går:
19.nov: 93,4kg, fett%: 41,7

Det er ned 1kg fra forrige veiing, og det er en seier for jeg har jobbet hardt den siste uka for å klare det.

Jeg lover at det ikke skal gå like lang tid til nste gang jeg skriver. Nå kommer jula med stormskritt, så det blir nok nok å ta tak i:)

Meg og lillesøster i dåp på søndag



Dykkerdugnad

I helgen var jeg ute å dykket igjen!
Jeg og Nora, min dykkebuddy fra kurset, bestemte oss for at det var på høy tid åå gjøre det før vi glemte alt vi hadde lært.

Jeg ringte inn for å bestille plass på båten og reservere utstyr og fikk vite at den søndagen vi hadde tenkt oss på var det søppelplukkedag! Ikke helt planen, og det hørtes litt skummelt ut. Jeg mener, ingen av oss har helt mestret dette med nøytral oppdrift ennå. Også skulle vi plutselig begynne å tenke på å få med oss noe opp til overflaten også? 

Men da jeg fikk høre at vi ville få hele turen gratis, ble det ingenting å tenke over:P 
Og siden kassa ikke funket på dykkedagen slapp vi også å betale for utstyret. Det er noe som passer min økonomi utmerketXD

Både jeg og Nora var litt nervøse. Vi kjenner jo ingen i miljøet og var litt redd for alle de andre skulle være mye bedre enn oss og synes at oss nykomligene var skikkelig teite. Ja, jeg vet, dårlig selvtilitt og alt det der. Men når man går til nye steder og skal møte nye folk så blir man jo litt sånn.

Heldigvis er dykkere generelt superavslappa folk, og disse her var inkluderende og skikklig ålreite. Dagen endte opp med å bli den beste jeg har hatt på lenge.

Været var bra, folka var bra, maten var god og vi gjorde en god gjerning ved å renske havna for søppel.

Man trenger flytebrygge med motor når man dykker etter søppel

Noen fant et helt toalett, jeg og Nora fant et veiskilt.
Det å svømme oppover med et nett fullt av ølbokser og flasker festet til vesten, og holde det veiskiltet samtidig som at jeg prøver å svømme nogenlunde synkront med Nora fordi hun holder den andre enden av skiltet, det er ikke det det letteste jeg har gjort. Det endte rett og slett med at jeg blåste vesten full av luft for å komme meg opp den siste halve meteren:P 

Det høres kanskje utsom et slit, men det var faktisk en utrolig givende dag. 
Så jeg er absolutt med neste år også!

Jeg vil også prøve!

Jeg har ikke veid meg siden sist, så det blir ingen nye tall. I stedenfor skal dere få neste episode av "The skinny on obesity":

Takker igjen Veileder-Nina for oversettelser.

Glukose = et monosakkarid ( mono = en ), dvs den minste byggestenen karbohydrat er bygget opp av. Kroppen kan kun ta opp monosakkarider og derfor brytes maten ned til glukose, fruktose og galaktose. Glukose er det som stimulerer produksjon av insulin i bukspyttkjertelen.
Fruktose og glukose = sukker
Fruktose påvirker ikke blodsukkeret, men brytes ned i lever slik at det frigjøres frie fettsyrer i blodet, triglyserider.
Dette er VELDIG kort fortalt, dette er utrolig inviklet, men jeg tror han forklarer det ganske gode i filmen - sugar, the bitter truth.

Cardiomyopathi = Sykdom i hjertemuskelen. Ofte er den forstørret, hypertrofisk, som fører til svekket hjertefunksjon

Myocardial infarction = Hjerteinfarkt

Pancreatitis = Bukspyttkjertelbetennelse

Hepatic dysfunction = Nedsatt leverfunksjon

Fetal alcohol syndrome = Føtalt alkoholsyndrom

Fetal insulin resistance = Insulinresistens utviklet i fosterlivet

Mitocondria (disease) = Mitokondondriene er cellenes energistasjon. Her pågår sitronsyresyklusen, som er det andre steget i nedbrytelsen av karbohydrater.  Her lages ATP som er en direkte energikilde som brukes av cellen. Mitokondriene er også knyttet opp til mange store metabolske prosesser i kroppen.

Sickeningly Sweet

 

Veien tilbake til hverdagen er hardere enn man tror

Jeg hadde gruet meg til i dag. Jeg har ikke trent skikkelig på en stund og jeg hadde nå en hard treningsøkt foran meg med PT-Christoffer >_<
Lillesøster ønsket meg lykke til, noe jeg vanligvis trenger. Han liker nemlig å se folk lide...

Dessverre var kroppen min totalt ikke forberedt på hvor hard det skulle bli. Halvveis i økta var jeg så kvalm at jeg hadde lyst til å gråte. 
Så Christoffer forbarmet seg over meg og lot meg slippe. 

Jeg har faktisk ikke for vane å gi opp så lett når jeg trener, så det føles ut som et lite nederlag, men jeg får bare trene litt hardere denne uken og komme sterkere tilbake neste tirsdag!  

Jeg må ha sett slik  ut under hele den halve øktaXD

Som tidligere nevnt så begynte jeg for litt siden å klatre med en venninne. Mye fordi jeg vil overvinne høydeskrekken og mye fordi det ser veldig gøy ut. Noe det også er.

Jeg og Silje dro på kurs på en søndag. 4 timer med øving av knuter, sikring og selvsagt klatring.
Jeg tror ikke jeg har vært så skjelven i beina over så lang tid før. Det er vel derfor ingen overraskelse at jeg ikke kom meg så veldig høyt opp. Tror ikke instrutøren var så imponert, men jeg presset meg max! Jeg klatret til kroppen stivnet og jeg ikke var helt sikker på om jeg kom til å tørre å slippe taket.

Silje derimot så ut som hun ikke hadde gjort annet, der hun føk oppover veggen:D

Dagen etter bestemte vi oss for å prøve oss igjen, denne gangen med lillesøster på slep som fotograf.

Dette er definitivt noe jeg skal fortsette med. Jeg kommer litt høyere hver gang. Og instruktøren gav meg faktisk ros for god teknikk forrige gang jeg var der. Nå er det bare høyden som skal overvinnes.

Ukens tall er:

• 25.jan: 114,6kg, fett%: 50
• 10.sep: 94,3kg, fett%: 42,8

Nesten en kilo til!:D
Bare 25kg to go.......

Å dykke er ikke for pinglerO_o

Endelig er gjengen samlet igjen, om så bare for noen dager. Det er ikke så greit når folk flytter til Hamar, Nøtterøy og tilbake til Japan. (For de uinnvidde; det er ikke han øverst på bildet som drar til Japan:P)

Det er frustrerende når man savner vennene sine, men så blir det desto bedre når vi først er samlet.

Vel, jeg må også skryte litt av meg selv. Siden sist har jeg faktisk klart dykkerlappen!!:D
 Det var et øyeblikk der hvor jeg ikke trodde jeg skulle greie det.

Jeg er glad jeg tok resten av kurset her i Norge fordi de er strengere her, og man må ha 6 sjødykk mot 4 i andre land.
Førse helgen gikk overraskende bra for meg. Bassengdykkene hadde jeg gjort før og jeg følte at denne gangen fikk jeg alt til uten problemer og jeg fikk en ro over meg jeg ikke hadde sist.
Likevel grudde jeg meg litt til å komme i sjøen. Da ville alt plutselg bli så virkelig, og jeg visste ikke helt hvordan jeg ville reagere på dypet og mørket. Det er tross alt de tingene som skremmer meg.

Jeg ble partner med Nora, og vi klikket veldig bra. Det er jeg veldig glad for for det er viktig å ha en partner man passer sammen med og som man kan stole på.
I tillegg hadde vi en veldig flink instruktør. Han var rolig og tok seg tid til oss, noe som var avgjørende for meg.

Denne helgen klarte jeg tilogmed å hoppe fra en brygge som må ha vært 4 meter høy. Jeg brukte nok lengst tid av alle da kroppen min nektet å lystre da jeg tok sats første gang:P At psyken kan ha så stor kraft over deg er utrolig. Men jeg kom meg nå i vannet uten varige men på sjelen.

Helgen etter var litt værre. Da skulle vi dykke ved Lysaker brygge, hvor bunnen er løs og sikten er dårlig. Andre dykket den dagen skulle gjøres via en stor kjetting som går skrått ut fra brygga og ned i dypet.
Dette taklet jeg serdeles dårlig. Alt jeg jeg så rundt meg var en kjetting og de andre dykkerne. Det var absolutt ingen holdepunkter. Ingen bunn, ingen overflate. Bare denne boblen i tid og rom med oss inni. Og jeg følte jeg ble kvalt. Jeg måte bare opp, opp. Sebastian, instruktøren, kom etter og fikk meg med ned igjen etter litt overtalelse.

Vi hadde én øvelse igjen. Av og på med maske. Det hjalp ikke stort at det var den øvelsen jeg hadde grudd meg til mest. For det første er jeg redd for å miste linsene mine, jeg må lukke øynene og føler meg veldig fanget i akkurat den situasjonen. Samtidig blir det et lite kuldesjokk i det det kalde vannet treffer ansiktit ditt, nesa fylles med vann og blir fullstendig blokkert og man må plutselig omstille pustingen sin. Jeg taklet det ikke... Sebastian sier jeg ikke fikk panikk, men det føltes sånn. Alt jeg kunne tenke var opp, luft, opp... Og jeg skal si at 6 meter er ufattelig langt å svømme oppover når du ikke kan se og higer etter luft. Alt jeg ville var å komme meg opp av vannet og legge meg i fosterstilling.

Sebastian snakket meg heldigvis ut av det, igjen. Jeg måtte jo fullføre dykket for å fullføre kurset. Det som overbevise meg om å gå ned igjen var at jeg fikk vente med maskeøvelsen til dagen etter og at Sebastian tok over som min parner dette dykket.
Jeg kom meg til slutt ned på 17 meter, kald og redd, men jeg fullførte ihvertfall.

Jeg er glad det ikke var det siste dykket vårt. Jeg var så redd for å gå uti igjen dagen etter, men alt gikk fint. Null stress. Jeg og Nora klarte oss skikkelig bra alene, uten instruktør. Er ganske stolt av oss:)

Som dere sikkert har fortstått så var jeg litt for opptatt med å lære å dykke til å ta noen som helst bilder.
Derfor skal dere få noen jeg og lillesøster tok forrige gang vi hadde PT-time:)

  
Å ha PT er ikke for pingler, det skal jeg love. Har du ikke lyst til å gråte og kaste opp underveis gjør du det ikke riktig:P

Ukens tall:

• 25.jan: 114,6kg, fett%: 50
• 15.aug: 95,9kg, fett% 41,9

Det er 19kg det folkens!:D (Skal sies at jeg går rundt og sier 20kg, men det er liksom ikke så lenge igjen:P)


Og så, ikke mange ukene etter at Matheo kom til verden kkom det et nytt lite mirakel!:D

Søndag kveld kom lille Leander:

Er han ikke bare helt skjønn?:D

Gratulerer så mye til de stolte foreldrene, Marlen og Andres<3

6 mnd! Hvor ble tiden av?

Meg og Matheo første gang jeg var barnevakt:)

Jeg har alltid hatt lyst til å være modig. Jeg tror jeg hadde det i meg som barn, og jeg vet jeg fortsatt er det i gitte stuasjoner, men jeg er ikke modig der jeg har lyst til å være modig. 

Det er to ting som skremmer vettet av meg her i verden og det er 1) havet og 2) høyder. Dette er noe jeg vil gjøre noe med! Særlig høyder virker hemmende på meg i min hverdag. Jeg mener; jeg skulle gå opp en trapp med glassvegger i dag på Lysaker, 3 etg. Og jeg var ferdig da jeg kom på toppen. Mo i knæra og litt på gråten. Om det fortsetter sånn kan jeg snart ikke gå ut på min egen veranda! Derfor blir jeg i slutten av måneden klatrebuddy med min gode venn Silje:) Så nå må dere heie på meg...

Når det gjelder skrekken for havet har jeg alt begynt på jobben med å bli kvitt den.

I vinter dro jeg og min søster til Egypt for å lære å dykke. Jeg ble selvsagt syk halvveis i kurset. Og siden tette luftveier ikke er forenlig med opphold under vann måtte jeg avbryte. Jeg bestemte meg for å fullføre kurset her hjemme og satte av penger så jeg ville ha råd. Første dykk blir til helgen. Jeg gleder meg og gruer meg. Jeg synes havet er skummelt. Og i tillegg må vi ta av maskene under vann. Det hadde sikkert vært ok om jeg kunne se, men jeg må lukke øynene så jeg ikke mister linsene. Jeg friker litt av det. Nå ble jeg veldig negativ merker jeg:P det blir jo gøy! Det er jo en grunn til at jeg vil dette; bli modig og kunne se på alt det vakre som finnes der nede:)

Så for å kunne gjøre dette måtte jeg til dykkersenteret for å ta en legesjekk i dag, på Lysaker. Kl 17. Jeg hadde Easy Life time kl 18, på Stover. Noen andre enn meg som ser at det ikke går? 

Så jeg gav besjed om at jeg kom til å bli sen, dro til Lysaker, krabbet meg opp glasstrappa og  møtte opp på senteret  god tid i håp om at legen var tidlig ute og at jeg ikke vil bli mer en 30min for sent ute på Stover. Vel, man kan bare glemme å legge planer når denne legen er involvert. Han dukket ikke opp før 18!!!! Føkk! Jeg var sint, presset meg frem i køen, tok sjekken, fikk godkjent, dro innom Narvesen og kjøpte sjokolade-_- Skulle ønske jeg kunne slette denne dagen...

Jeg tresset til Stovner og rakk ihvertfall å veie meg, og det var veldig hyggelig å se alle på kurset igjen. Alle så veldig bra ut.Og jeg hadde gått ned et par-trehundre gram til, så yay!:)

Det går sakte nå i sommer, men det får gå.

Ukens tall:

25.jan: 114,6kg, fett%: 50

01.aug: 97.9kg, fett%: 43,3

Jeg har fått et spørsmål ang fett% og hva det betyr. 

De to tallene er ikke sammenlignbare på noen annen måte enn at da jeg startet var 50% av kroppsmassen min rent fett. I dag utgjør fettmassen kun 43,3% av den totale kroppsmassen. I kg er tallene slik: 25. jan: 57,3kg, 01.aug: 42,4kg. Det vil si at jeg har gått ned 14,9kg i rent fett siden januar. Yay for det:)
For de som lurer er det normalt å ha en fett% mellom 21%-33%, eller 15-28kg.

Juksebrød! Det ser skikkelig godt ut, men det er omtrent like grovt som loff

Dette ble en veldig lang post, men jeg har en ting jeg gjerne vil dele med dere alle.

Veileder-Nina delte for en tid tilbake en side fra Universty of California med oss på kurset. Her har det laget en serie som tar for seg overvektsproblemet i verden og sukkerets rolle i denne epedemien.

Hun oversatte noen ord jeg ikke helt forstod, så jeg legger ved lista så dere ogå kan lese:)

1. Lipid = betyr det samme som fettstoff, altså fettstoffer i blodet. Da snakker vi gjerne som tryglyserider og kolesterol 
2. The metabolic syndrome = Det samme som metabolsk syndrom, som er en sammensatt tilstand. Metabolsk syndom er en risikofaktor for flere livsstilsykdommer. Hvis du har to av følgende tilstander så har du metabolsk syndrom: 
1. Høyt blodtrykk
2.  Høyt kolesterol 
3. Forhøyede tryglyseridverdier 
4. Nedsatt glukosetoleranse
5.  Mindjemål over det som er anbefalt
   
   
3.  Hypertensjon = Høyt blodtrykk 
4. Ploysystic overian syndrome = er en tilstand med flere væskefyldte cyster i eggstokkene. Dette kan komme av hormonforstyrrelser som igjen henger sammen med overvekt, forstyrrelser i forbrenningen, metabolske endringer. Kvinner med denne sykdommer har konstant forhøyede nivåer av østrogen, bl.a pga dannelse av østrogen i fettvev 
5. Non-alcoholic fatty liver disease = ikke alkoholisert fettlever er en sykdom der fettmengden i leveren øker kraftig uten bruk av mye alkohol. Tilstanden medfører ofte betennelse i leveren og kan i verste fall ende med leversvikt og tidlig død.
   I dag behandles fettlever med livsstilsendring som medfører vektreduksjon.

Episode 1 av "The skinny on obesity":

Sommer

Sommeren er over oss og late dager blir plutselig et alternativ. Så også for meg. Så jeg bestemte meg for å bruke skattepengene mine på personlig trener. Jeg har hatt det før og jeg vet det er en god investering. PT’en vil hjelpe meg til å holde motivasjonen oppe over sommeren, og særlig nå i disse ukene hvor vi ikke har kurs.

Det endte med PT-Christoffer som jeg har skrevet om før, noe jeg syntes var fint for jeg kjenner ham jo litt og han er fysioterapeut så han vet å ta hensyn til ryggen minJ

Første time var på onsdag, og det var virkelig så jævlig og vondt som jeg husker at det var sist jeg begav meg ut på dette.

Når du tror at du ikke klarer mer så må du gjerne ta 3 til. Likevel er det gøy å bli presset. Man blir litt stolt når man ser hvor mye man faktisk klarer om man orker å gi det lille ekstra.

Jeg har også begynt å løpe de siste ukene. Bare sånn forsiktig i starten for å se hvor mye ryggen klarer. Men i dag gav jeg alt og klarte 2,9km:) Ikke verdensrekord, men det er stort for meg :) 

I helgen var vi, mamma, lillesøster, vår kusine og jeg på rafting i Sjoa. Supergøy og temmelig skummelt. Særlig når båten kantret! Mest fordi jeg var redd for å miste linsene mine og bli ”blind”. Jeg ser nesten ingenting uten:P Alt er farger, og det er utrolig vanskelig å orientere seg. Så selv om en av reglene var å åpne øynene når vi fikk hodet over vann, så var ikke det så enkelt for meg. Men jeg klarte meg begge gangene.

Vi planlegger allerede turen neste sommer, så kan jo si at det var vellykket.

Dessuten var det én lang treningsøkt. Ikke nok med at det tar på å måtte padle nedover Sjoa, men når du faktisk havner i vannet må du kjempe mot strømmen og kulda. Begge deler suger energien ut av deg.

Så setter man plutselig veldig stor pris på varm lunsj og en varm dusj når man er ferdig:)

Klare for vannet:)

Vi utfordret surfen og tapte

Og så var det over:P

Siden det er så lenge til neste kursdag lærte PT-Christoffer meg hvordan man bruker vekten som står på kursrommet. Det høres kanskje merkelig ut, men det er faktisk et beist av en maskin som måler nesten alt som kan måles. Vekt, fettprosent, vannmengde, muskelmasse... Det tar helt av. 

Jeg var også hos legen og veide meg i begynnelsen av mnd, og da hadde jeg faktisk gått opp litt siden sist. Så det var positivt å se at jeg nå har gått ned en kilo siden forrige kursdag. 4kg igjen så har jeg tatt av 20kg!

Det skal ikke feires med annet enn skryt, for neste mål er 90kg. Kanskje jeg når det med PT-Christoffers hjelp? Da har jeg 12 uker på meg!

Ukens tall:

• 25. jan: 114,6kg, fett%: 50
• 05. juli: 99,4kg
• 13. juli: 98,3kg, fett%: 44,5:)

Og helt til slutt må jeg dele en gladnyhet.

Onsdag 11. juli kl. 23.02 ble min kusine mor til en liten gutt.

Velkommen til verden, lille Matheo<3

Og gratulerer så mye til Annette og Kenneth

Uke 18-20

Da er det en evighet siden jeg skrev sist. Igjen. Dette begynner å bli en trend.

I mellomiden har jeg blitt tilltsvalgt på jobb, vært på sommerkonferanse med fagforeninga, byttet stilling på jobb og for første gang på mange, mange år er vekta mi nede på et tosifret tall!:D

Første kveld på HKseminaret

Jeg ble valgt inn som tillitsvalgt for Handel og Kontor (HK) sine medlemmer på jobben for noen uker siden. For de som eventuelt ikke vet det, så er HK et forbund under LO.

Det skal sies at jeg ikke egentlig visse hva jeg gikk til. Jeg ble kastet rett inn i de lokale lønnsforhandlingene med bedriften jeg jobber i. Jeg har ingen som helst erfaring fra denne type oppgave, og jeg følte at alle snakket over hodet på meg. Det var, og fortsatt er et fjell med dokumenter, veiledninger og ikke minst lover og regler jeg skal lese og kunne i hvertfall sånn halvveis. Det er utrolig spennende og lærerikt, men det er også veldig tidkrevende og overveldende. Og jeg må innrømme at det har gått utover dømmekraften min når det gjelder hva jeg putter i meg. Så da vekta forrige uke viste at det gikk feil vei, bestemte jeg meg for å ta meg sammen. Igjen. Føler at jeg sier det omtrent hver gang jeg skriver. Likevel. Nye situasjoner og utfordringer vil alltid komme. Jeg må bare lære meg å kunne takle disse uten at det går utover spisevanene mine. Men som Veileder-Nina sa; Det viktige er ikke om jeg alltid klarer å være sunn og flink, men å klare å innse når det har gått for langt og klare å hente seg inn igjen.

Debatt om hva fagbevegelsen tjener på fortsatt samarbeid med rødgrønn regjering

Forrige helg dro jeg på sommerkonferanse med HK Ungdom. Noe som var utrolig gøy. Da fikk jeg treffe andre innad i fagforeninga som er på min alder og som faktisk er dedikerte. Bare dét hjelper på ditt eget engasjement.

Så som nyvalgt tillisvalgt må jeg oppfordre alle som ikke er det til å organisere seg! Man har ingenting å tape. Om det er noen som går og lurer på om de skal melde seg inn i HK, men ikke helt vet hva det går ut på er det bare å snakke med meg. Så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan:)

Utfordringen når man er på en flere dagers leir er at man rett og slett må spise det man får.
Det gikk mye i brød, og jeg er glad jeg tok med kosterstatterbarer for vi fikk ikke mer enn 3 måltider om dagen. Og det kan jo bli litt lite for den beste av oss. Og særlig om man ikke skal spise seg grisemett til hvert målid. Men det gikk nå bra, og etter magemålet å dømme gikk jeg faktisk ned over helgen:)

Det er deilig å tenke på at jeg endelig har kommet under den magiske grensa på 100kg. Jeg har igjen gått ned nesten 2kg på en uke:) Dette går i rykk og napp, men i gjennomsnitt har jeg tatt av omtrent 1,5kg i uka, 15,3kg tilsammen, og det er jeg absolutt fornøyd med.

Så, ukens tall:

25. jan: 114,6kg, fettprosent: 50%
06. jun: 101kg, fettprosent: 46,6%
13. jun: 99,3kg!!!:), fettprosent: 46,5%

For de som lurer på hva min nye stilling på jobb er, så har jeg blitt lånt ut til onlineavdelinga fordi de mangler folk i sommer, og jeg har bookingerfaring. Min sjef trenger å spare penger og online trenger folk. Vinn-vinn for dem. For meg er det bare ganske ok. Jeg vil helst ikke drive med salg, men det er bare for 2 måneder. Håper jeg:P

Så håper vi sola snart dukker frem igjen i Oslo, så får dere alle ha en fortsatt fin sommer:)