Uke 3

Halvparten av norske 40-åringer er overvektige. Kanskje enda mer avskrekkende er at omtrent hver 5. niåring også er det.  Dette er fakta.

Selv er jeg blandt de 100.000 personene i Norge som havner i kategorien "sykelig fedme".

Det er noe som lenge har vært tungt å svelge, men det var noe jeg måtte innse og erkjenne for at jeg skulle kunne klare å ta det valget jeg har gjort. Å gå ned i vekt og bedre helsen min.

Men hva er egentlig forskjellen på overvekt og fedme?

Den vanligste måten å klassifisere dette på er med kroppsmasseindeks; BMI. For å finne denne deler man vekten på høyde².

Normalvektige har en BMI mellom 18,5-25. Alt over dette regnes som overvekt. Tipper du over en BMI på 30 er du fet, eller du har fedme. Og har du som meg, mer enn en BMI på 40 havner du i kategorien sykelig fedme.

Noe som også er viktig å notere seg oppi all denne praten om overvekt og fedme er at man kan også være undervektig. Alt under BMI 18,5 havner i denne kategorien, og det finnes like mange livsstilsykdommer man kan få her som i den andre enden av skalaen. Så da er det bare å ta en titt på hva man spiser. Får man i seg nok fett? Nok karber fra grønnsaker? Hva med proteiner? Husk at proteiner og trening er viktig for å bygge muskelmasse.Og da snakker jeg ikke store boler-muskler, men helt vanlige muskler som gjør at du fungerer bedre i det daglige.

Men siden muskler veier mer enn fett, må man i tillegg til BMI se på midjemål og midje-hofte-ratio (midje- delt på hofte-mål). En med mye muskler kan havne i kategorien for overvektige uten å være det, og en med veldig lite muskelmasse kan få normale verdier på skalaen selv om de er overvektige om man kun ser på BMI.

Kvinner skal ikke ha en midje større enn 80cm og en midje-hofte-ratio større enn 0,8. Menn skal ikke ha en midje større enn 94cm og en midje-hofte-ratio større enn 1.

Da jeg startet med dette kurset for 3 uker siden hadde jeg en BMI på 42,1. Ikke akkurat et pent tall, men det er et tall jeg skal huske, for jeg skal aldri dit igjen. Nå, 3 uker senere har jeg en BMI på 40,3. Det vil si at jeg snart ikke lenger er sykelig fet. Og det er absolutt mitt aller første mål i denne prosessen. Gi meg et par uker til, så skal jeg klare det!

På søndag måtte jeg slutte med kosterstatterne for godt. Den siste shaken jeg drakk kom rett opp igjen, og Veileder-Nina mener det rett og slett ble for mye væske for kroppen min.

Det er godt å slippe kvalmen, men mens jeg lå der og hadde det jævlig var alt jeg kunne tenke på at det er så veldig uretferdig. De fem andre på gruppa klarer seg helt fint, og en av dem har aldri hatt det bedre. Hvorfor er jeg den eneste som reagerer negativt på kuren?

Det positive er selvsagt at jeg får lov å spise vanlig mat igjen. Haken er jo at det er så veldig mye jobb. Jeg må begynne å lage ukesplaner over middag, og gjerne de andre måltidene i løpet av dagen. Men jeg kommer til å skrive mer om maten i neste innlegg. 

Denne ukens kurs handlet om trening, og som alle leksjoner vi har hatt og kommer til å ha så har man jo hørt det før. Om man trener regelmessig kommer man i bedre fysisk form, hjertet blir sterkere, lungene får større kapasitet, man øker muskelmassen som fører til større hvileforbrenning. Man forebygger også en mengde sykdommer og man blir rett og slett i bedre humør fordi trening utløser endorfiner, også kalt lykkehormonet, i kroppen. Dessuten fikk vi vite at en som er fet, men godt trent har bedre helse enn en som er tynn og utrent. Så da er det jo bare en ting å gjøre; komme seg på trening. Jeg har forløpig klart å holde målet mitt. Trene minst 2 ganger i uken. Denne uken ble det tilogmed 3 ganger:) Ser ut til at jeg skal klare det neste uke også. 

Etter kurset hadde jeg veiledningstime med Veileder-Nina. Vi skulle egentlig snakke om SMART-målene mine, men vi ble heller sittende å snakke om familiens bursdager. For jeg skal ikke legge skjul på at jeg gruer meg ganske mye til neste gang. Særlig til selskapene på min fars side. Det er alltid en overveldene mengde mat, kaker og godteri der. Hvordan i all verden skal jeg klare seks timer omringet av alt det? Så jeg skulle lage meg mål også her, og om det blir for ille skal jeg ringe Veileder-Nina. 

Heldigvis er første bursdagselskap i rekken for min ikke lenger fullt så lille kusine på min mors side. Disse varer ikke like lenge, og det er ikke fullt så mye mat. Så jeg kan få litt trening i selvdisiplin. Jeg trenger det. 

Veileder-Nina fortalte oss alle om sin venninne, som hun putter i kategorien av "ta-litt-folk". Noe ingen på gruppa, inkludert Veileder-Nina, er. 

Denne venninnen kan klage over at hun er så utrolig, super godtesugen. Sånn at hun ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Vi har alle vært der, eller hva?. 

Så hun går å kjøper seg en kvikk lunsj, knekker av en av de fire stengene, spiser den og er super fornøyd. Selvsagt tilbyr hun Veileder-Nina resten, og det tar all hennes styrke å si nei. For hun som oss andre hadde jo bare puttet hele i munnen! 

Moralen her er at for de som ikke er "ta-litt-folk" er det absolutt enklere å avstå helt enn å ta litt. Derfor, ikke tilby meg en sjokolade bit, jeg ender opp med å kjøpe en plate på vei hjem. Ikke si at jeg får lov å unne meg litt i dag, det er jo tross alt fredag-17. mai-bursdag. 

Oppmuntre meg heller til å være sterk og minn meg på målet mitt. Når det er nådd, skal jeg nok unne meg litt sukker igjen, og forhåpentligvis har jeg da funnet styrke nok til å ta litt. Innimellom.

Siden jeg hadde begynt å spise mat igjen grudde jeg meg litt til veiinga. Jeg hadde jo fylt opp glykogenlagrene mine igjen, og de i seg selv veier ca en halv kg. I tillegg binder de 3 ganger så mye vann. Så det vil si at jeg hadde 2 kg mer i kroppen ved denne veiinga enn ved veiing nr 2. Så jeg var forberedt på at jeg hadde gått litt opp i vekt.

Lykken var derfor stor da det viste seg at jeg hadde gått ned 0.7kg! Målet er å holde meg rundt 1kg i uka. Så jeg er superfornøyd. 

• 25. jan: 114,6kg, fettprosent: 50%
• 15. feb: 109,7kg, fettprosent: 48%

I tillegg har jeg gått ned 3cm rundt livet. Godt fornøyd med det også.

Uke 2

Først vil jeg si takk til alle som har vært innom og lest, og gitt meg støtte både her og andre steder. Det hjelper veldig at folk faktisk har troen på meg.

Men jeg har også fått noen reaksjoner på at jeg deler så åpent noe veldig mange ser på som veldig personlig. Og det skjønner jeg. Jeg har aldri selv vært noen fan av å utlevere meg selv. De som kjenner meg vet hvor lite jeg skriver på facebook, og sist jeg blogget var jeg i Japan og ville at folk her hjemme skulle kunne holde seg oppdatert på livet mitt.

Likevel føler jeg at det er annerledes nå. Ja, jeg viser mine svakheter slik at alle skal få se, men jeg gjør det for at jeg selv skal bli sterkere. Det er en måte for meg å innse hva som har gått galt og hjelpe meg på veien til å forandre på det. Så håper jeg bare at folk ser styrken ved dette og ikke bare mine feil.

------------------------------------------------------------------------------------

Uke 2 begynte veldig optimistisk. Jeg hadde kommet meg gjennom den første, tyngste uka. Fra der av kunne det jo bare gå oppover. Det er det vi fikk høre av både Veileder-Nina og de to på kurset som startet med kostholdserstatterne et par uker før oss andre.

Dessverre skjedde ikke dette med meg.

Jeg ble kvalm. Veldig kvalm.

Jeg klarte nesten ikke å få ned pulvermaten, men Veileder-Nina mente jeg måtte ha fått et virus og at det ikke var kostholdserstatternes feil.

Veileder-Nina tok feil. Kvalmen forsvant omtrent med en gang jeg spiste et vanlig måltid. Uten karber vel og merke.

Kroppen min takler med andre ord ikke å gå på en ren pulverdiett. Den takler ikke så få kalorier.

Det er bare noe jeg har måttet innse.

Jeg prøvde meg frem over helgen om det holdt med ett måltid om dagen, men jeg har funnet ut at jeg trenger to. Og dermed hoppet jeg fra trinn 1 av dietten til trinn 3.

Men jeg fortsetter med proteinrike måltider slik at jeg ikke skal gå ut av ketose, og for at jeg ikke skal miste muskelmasse når jeg trener. Jo mer muskler, jo høyere hvileforbrenning har man.

For de av dere som kun har snappet opp ordet ketose i avisen eller på TV, og som egentlig ikke har satt seg inn i hva begrepet vil si har jeg lyst til å gi en liten forklaring.

Det første man må forstå er at kroppen er lat. Den vil alltid bryte ned karbohydrater før fett fordi karber er enklere å omdanne til energi.

Når man kutter dagsintaket av karbohydrater ned til 30-50g vil kroppen begynne å tære på glykogenlageret vi har i kroppen. Et mindre fancy ord for dette er karbohydratlager. Først når dette er tomt vil kroppen begynne å ta av fettlageret.

Det som da skjer i kroppen er at fettet blir brutt ned til glyserol og fettsyrer. Glyserolet gjøres om til glukose som er et annet ord for druesukker. Dette gjør at man opprettholder stabile blodsukkerverdier og energi.

Fettsyrene forbrennes og omdannes delvis til ketonlegemer. Ketose er altså tilstanden hvor man har ketoner i blodet. Når man er i ketose forbrenner man altså kroppsfett raskt, mens muskelmassen ikke forsvinner.

(Kilde: Lommelegen.no)

Jeg som mange andre mener at dette er en ideel måte for overvektige, eller folk som meg; sykelig fete, å gå ned i vekt på. Det er så mye fett på kroppen vår at det nesten ikke nytter å bare spise riktig og trene flere ganger i uken.

Jeg mener også at det å være i ketose skal være forbigående. Lav-karbo er en diett, og man skal gå tilbake til variert kost som også inneholder noe karber. Mange er uenig med dette, men for og imot lavkarbo er ikke noe jeg har tenkt å gå inn på på denne bloggen.

Det skal også sies at det jeg gjør ikke er lav-karbo diet med pulverkuren min, men en Very Low Calorie Diet hvor an av "bivikningene" er ketose.

Dag 12 var en mandag. Kvalmen var under kontroll, og treninga i boks. Og best av alt; sulten var borte. Nå må jeg rett og slett minne meg selv på at det er på tide med litt mat. Og ja, litt mat. Det er ikke mye som havner i magen av gangen. Og likevel blir jeg mett. Jeg hadde aldri trodd det skulle være mulig. Jeg håper bare jeg kan klare å holde det slik også etter at jeg får lov å spise vanlig mat igjen. For et av mine problemer er jo nettopp overspising. Heldigvis er det nettopp porsjonering vi skal snakke mye om, så det går nok bra.

Et lite skår i gleden er at fysioterapauten tror jeg har fått senebetennelse i hofta. I hofta.... Går det ann? Tydeligvis. Men hun sa jeg bare skal trene som vanlig, så får vi se hvordan det går.

Ukens nye delmål:

• Gå trappene på jobb istedenfor å ta heisen.
  Kontoret er i 5. etasje, så det monner absolutt.

Så over til ukens tall:

• 25. januar: 114,6 kg, fettprosent: 50%
• 8. februar: 110,4 kg, fettprosent: 49,4%
  

Meg etter uke 2

Uke 1

Jeg har endelig fått ut finger'n og meldt meg opp på et livsstilsendringskurs. Og det var sannelig på tide. 

Jeg har egentlig aldri lært hva godt kosthold er, og dette kombinert med at jeg oppigjennom årene har brukt mat som trøst mot stress, problemer og sorg har kilone bare lagt seg på. 

I fjor sommer fikk jeg vondt i ryggen. 

Dette har kanskje vært et av mine største mareritt hele livet. Jeg har sett hvordan et liv med dårlig rygg kan bli. Jeg vil ikke ende opp slik. 

Det viste seg heldigvis å være muskulært; en betennelse som antagelig har oppstått i en kombinasjon med høy vekt og en veldig stillesittende jobb. 

Det fikk meg til å innse at denne gangen må jeg klare det. Jeg kan ikke fortsette slik jeg har gjort. 

Jeg meldte meg derfor opp på et Easy Life kurs på Condis på Stovner og i håp om at de kan hjelpe meg på veien til et sunnere og lettere liv. 

I tillegg til dette har jeg tenkt å bruke denne bloggen som et middel for å holde motivasjonen oppe. Her vil jeg beskrive mine opplevelser, tallene etter hver veiing og poste bilder slik at jeg selv skal kunne se at det er en fremgang. 

Meg og min søster i Egypt like før jeg startet på kurset

Første kursdag var onsdag 25. januar. Vi fikk utdelt kursmateriell, kjøpe kostholdserstattere og så ble vi kjent med gruppa og veilederen.  

Veilederen heter Nina og er utdannet ernæringsfysiolog. Hun startet det hele med å fortelle om seg selv, og det var veldig inspirerende å høre hennes historie. Hun har selv gått ned 35kg, og vet dermed hva vi er i ferd med å gå igjennom. 

Og hva vi må kjempe mot resten av livet. 

I motsetning andre som er avhengige av noe, det være seg røyk, alkohol eller spill, så kan ikke vi kutte helt ut. En alkoholiker kan velge å aldri røre spriten igjen, vi kan ikke velge bort maten. Så det vil bli tøft, og jeg som Nina vil nok måtte minne meg selv på hva det er jeg virkelig vil hver eneste dag, selv etter at målet er nådd.

Men klare det skal jeg.

Jeg begynte på kostholdserstattere dagen etter. 

Og for en dag. 

Jeg var slapp, sliten, sulten, irritert og enda mer sulten. I tillegg kom hodepinen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg klarte det, men jeg kom meg gjennom dagen med 5 måltider bestående av  kostholdserstattere og omtrent 500 kalorier.

Kostholdserstatterne

Dag 2 var værre. Men jeg visste jeg ikke kunne slutte nå. Nina fortalte at ketosen ville sette inn etter 3-5 dager, og da ville sulten også stoppe. Så mitt første mål i denne lange prosessen var å klare meg gjennom dag 5.

Dag 3 var en lørdag. 

Den startet med pulvergrøt med smak av eple og kanel. Ikke det beste i verden, men det gikk nå ned. Deretter bar det ned på Condis for å møte min kjære kusine, Marlen. Vi skulle nemlig prøve ut det store treningsfenomenet; Zumba. Og jeg skjønner virkelig hvorfor folk strømmer til disse timene. De er faktisk supermorsomme. Ikke for vanskelige, selv om jeg hadde problemer med å følge med til tider, med det kommer seg vel. I tillegg blir man skikkelig sliten og svett. Så Zumba blir nå fast annenhver lørdag. Gleder meg.

Dag 4 letnet det. Og det var en herlig følelse. Jeg hadde plutselig energi å ta av. Og jeg følte at det å skulle g på jobb dagen etter ikke ville bli så ille. Sulten satt derimot fortsatt igjen, men det gjorde ikke så mye. Jeg begynte å bli vandt med den. 

Dag 7, onsdag, var det møte igjen. Sulten hadde fortsatt ikke gitt seg, men det var ikke et stort problem lenger. Og det var godt å møte gruppa igjen. Bare det å dele litt erfaringer hjalp på det hele.

Denne timen var satt av til målsetting. Vi snakket mye om hva det er vi vil få ut av disse månedene og hvordan vi skal komme dit. 

Jeg skal ikke gå så nøye inn på prosessen, men her er hva jeg kom frem til:

• Hovedmål: 
• Å nå 70 kg innen sommeren 2013.
  
• Delmål nr. 1:
• Gå på kostholdserstattere i 6 uker.
  
• Delmål nr. 2:
• Trene minst 2 ganger i uken. (Dette er foreløpig i boks)

Deretter var det tid for veiing, skriver også ned tallene fra første møte:

• 25. januar: 114,6kg - fettprosent: 50%
• 1.februar: 111,8kg - fettprosent 51,6%

Dette er meg etter andre veiing:

Meg på verandaen i -15°C

 

 

Ønsk meg lykke til:)

Jacqueline <3