fredag 10. februar 2012

Uke 2

Først vil jeg si takk til alle som har vært innom og lest, og gitt meg støtte både her og andre steder. Det hjelper veldig at folk faktisk har troen på meg.
Men jeg har også fått noen reaksjoner på at jeg deler så åpent noe veldig mange ser på som veldig personlig. Og det skjønner jeg. Jeg har aldri selv vært noen fan av å utlevere meg selv. De som kjenner meg vet hvor lite jeg skriver på facebook, og sist jeg blogget var jeg i Japan og ville at folk her hjemme skulle kunne holde seg oppdatert på livet mitt.

Likevel føler jeg at det er annerledes nå. Ja, jeg viser mine svakheter slik at alle skal få se, men jeg gjør det for at jeg selv skal bli sterkere. Det er en måte for meg å innse hva som har gått galt og hjelpe meg på veien til å forandre på det. Så håper jeg bare at folk ser styrken ved dette og ikke bare mine feil.

------------------------------------------------------------------------------------

Uke 2 begynte veldig optimistisk. Jeg hadde kommet meg gjennom den første, tyngste uka. Fra der av kunne det jo bare gå oppover. Det er det vi fikk høre av både Veileder-Nina og de to på kurset som startet med kostholdserstatterne et par uker før oss andre.
Dessverre skjedde ikke dette med meg.

Jeg ble kvalm. Veldig kvalm.
Jeg klarte nesten ikke å få ned pulvermaten, men Veileder-Nina mente jeg måtte ha fått et virus og at det ikke var kostholdserstatternes feil.

Veileder-Nina tok feil. Kvalmen forsvant omtrent med en gang jeg spiste et vanlig måltid. Uten karber vel og merke.
Kroppen min takler med andre ord ikke å gå på en ren pulverdiett. Den takler ikke så få kalorier.
Det er bare noe jeg har måttet innse.

Jeg prøvde meg frem over helgen om det holdt med ett måltid om dagen, men jeg har funnet ut at jeg trenger to. Og dermed hoppet jeg fra trinn 1 av dietten til trinn 3.
Men jeg fortsetter med proteinrike måltider slik at jeg ikke skal gå ut av ketose, og for at jeg ikke skal miste muskelmasse når jeg trener. Jo mer muskler, jo høyere hvileforbrenning har man.

For de av dere som kun har snappet opp ordet ketose i avisen eller på TV, og som egentlig ikke har satt seg inn i hva begrepet vil si har jeg lyst til å gi en liten forklaring.

Det første man må forstå er at kroppen er lat. Den vil alltid bryte ned karbohydrater før fett fordi karber er enklere å omdanne til energi.

Når man kutter dagsintaket av karbohydrater ned til 30-50g vil kroppen begynne å tære på glykogenlageret vi har i kroppen. Et mindre fancy ord for dette er karbohydratlager. Først når dette er tomt vil kroppen begynne å ta av fettlageret.

Det som da skjer i kroppen er at fettet blir brutt ned til glyserol og fettsyrer. Glyserolet gjøres om til glukose som er et annet ord for druesukker. Dette gjør at man opprettholder stabile blodsukkerverdier og energi.

Fettsyrene forbrennes og omdannes delvis til ketonlegemer. Ketose er altså tilstanden hvor man har ketoner i blodet. Når man er i ketose forbrenner man altså kroppsfett raskt, mens muskelmassen ikke forsvinner.
(Kilde: Lommelegen.no)

Jeg som mange andre mener at dette er en ideel måte for overvektige, eller folk som meg; sykelig fete, å gå ned i vekt på. Det er så mye fett på kroppen vår at det nesten ikke nytter å bare spise riktig og trene flere ganger i uken.
Jeg mener også at det å være i ketose skal være forbigående. Lav-karbo er en diett, og man skal gå tilbake til variert kost som også inneholder noe karber. Mange er uenig med dette, men for og imot lavkarbo er ikke noe jeg har tenkt å gå inn på på denne bloggen.
Det skal også sies at det jeg gjør ikke er lav-karbo diet med pulverkuren min, men en Very Low Calorie Diet hvor an av "bivikningene" er ketose.

Dag 12 var en mandag. Kvalmen var under kontroll, og treninga i boks. Og best av alt; sulten var borte. Nå må jeg rett og slett minne meg selv på at det er på tide med litt mat. Og ja, litt mat. Det er ikke mye som havner i magen av gangen. Og likevel blir jeg mett. Jeg hadde aldri trodd det skulle være mulig. Jeg håper bare jeg kan klare å holde det slik også etter at jeg får lov å spise vanlig mat igjen. For et av mine problemer er jo nettopp overspising. Heldigvis er det nettopp porsjonering vi skal snakke mye om, så det går nok bra.

Et lite skår i gleden er at fysioterapauten tror jeg har fått senebetennelse i hofta. I hofta.... Går det ann? Tydeligvis. Men hun sa jeg bare skal trene som vanlig, så får vi se hvordan det går.

Ukens nye delmål:
  • Gå trappene på jobb istedenfor å ta heisen.
    Kontoret er i 5. etasje, så det monner absolutt.

Så over til ukens tall:
  • 25. januar: 114,6 kg, fettprosent: 50%
  • 8. februar: 110,4 kg, fettprosent: 49,4%
Meg etter uke 2

2 kommentarer:

  1. Åh, det høres så grusomt ut, det du har begitt deg ut på.. Det står virkelig stor respekt av at du gjør det her.

    Bare stå på, Jack! Det er bare i motbakke det går oppover!

    SvarSlett
  2. Jeg har også fått høre iblandt at det jeg deler er for personlig, og det hender faktisk at jeg blir usikker selv av disse kommentarene. Men jeg tror vi er voksne nok (og en god del mer fornuftige enn diverse folk som blir sluppet løs på TV) til å ta den avgjørelsen selv. Dessuten skal det sies at en Blogspot-blogg på norsk ikke har så kjempestor eksponering bortsett fra til de du sender adressen til eller de du kommenterer på blogger hos ^^
    Hvis du føler at dette er en måte å motivere deg på så tror jeg at det er riktig. Dessuten er det ganske interessent å høre hvordan de tingene her faktisk føles, fra en ærlig nøytral part.
    Det var dagens pepp :p Stå på!

    SvarSlett