Uke 3

Halvparten av norske 40-åringer er overvektige. Kanskje enda mer avskrekkende er at omtrent hver 5. niåring også er det.  Dette er fakta.

Selv er jeg blandt de 100.000 personene i Norge som havner i kategorien "sykelig fedme".

Det er noe som lenge har vært tungt å svelge, men det var noe jeg måtte innse og erkjenne for at jeg skulle kunne klare å ta det valget jeg har gjort. Å gå ned i vekt og bedre helsen min.

Men hva er egentlig forskjellen på overvekt og fedme?

Den vanligste måten å klassifisere dette på er med kroppsmasseindeks; BMI. For å finne denne deler man vekten på høyde².

Normalvektige har en BMI mellom 18,5-25. Alt over dette regnes som overvekt. Tipper du over en BMI på 30 er du fet, eller du har fedme. Og har du som meg, mer enn en BMI på 40 havner du i kategorien sykelig fedme.

Noe som også er viktig å notere seg oppi all denne praten om overvekt og fedme er at man kan også være undervektig. Alt under BMI 18,5 havner i denne kategorien, og det finnes like mange livsstilsykdommer man kan få her som i den andre enden av skalaen. Så da er det bare å ta en titt på hva man spiser. Får man i seg nok fett? Nok karber fra grønnsaker? Hva med proteiner? Husk at proteiner og trening er viktig for å bygge muskelmasse.Og da snakker jeg ikke store boler-muskler, men helt vanlige muskler som gjør at du fungerer bedre i det daglige.

Men siden muskler veier mer enn fett, må man i tillegg til BMI se på midjemål og midje-hofte-ratio (midje- delt på hofte-mål). En med mye muskler kan havne i kategorien for overvektige uten å være det, og en med veldig lite muskelmasse kan få normale verdier på skalaen selv om de er overvektige om man kun ser på BMI.

Kvinner skal ikke ha en midje større enn 80cm og en midje-hofte-ratio større enn 0,8. Menn skal ikke ha en midje større enn 94cm og en midje-hofte-ratio større enn 1.

Da jeg startet med dette kurset for 3 uker siden hadde jeg en BMI på 42,1. Ikke akkurat et pent tall, men det er et tall jeg skal huske, for jeg skal aldri dit igjen. Nå, 3 uker senere har jeg en BMI på 40,3. Det vil si at jeg snart ikke lenger er sykelig fet. Og det er absolutt mitt aller første mål i denne prosessen. Gi meg et par uker til, så skal jeg klare det!

På søndag måtte jeg slutte med kosterstatterne for godt. Den siste shaken jeg drakk kom rett opp igjen, og Veileder-Nina mener det rett og slett ble for mye væske for kroppen min.

Det er godt å slippe kvalmen, men mens jeg lå der og hadde det jævlig var alt jeg kunne tenke på at det er så veldig uretferdig. De fem andre på gruppa klarer seg helt fint, og en av dem har aldri hatt det bedre. Hvorfor er jeg den eneste som reagerer negativt på kuren?

Det positive er selvsagt at jeg får lov å spise vanlig mat igjen. Haken er jo at det er så veldig mye jobb. Jeg må begynne å lage ukesplaner over middag, og gjerne de andre måltidene i løpet av dagen. Men jeg kommer til å skrive mer om maten i neste innlegg. 

Denne ukens kurs handlet om trening, og som alle leksjoner vi har hatt og kommer til å ha så har man jo hørt det før. Om man trener regelmessig kommer man i bedre fysisk form, hjertet blir sterkere, lungene får større kapasitet, man øker muskelmassen som fører til større hvileforbrenning. Man forebygger også en mengde sykdommer og man blir rett og slett i bedre humør fordi trening utløser endorfiner, også kalt lykkehormonet, i kroppen. Dessuten fikk vi vite at en som er fet, men godt trent har bedre helse enn en som er tynn og utrent. Så da er det jo bare en ting å gjøre; komme seg på trening. Jeg har forløpig klart å holde målet mitt. Trene minst 2 ganger i uken. Denne uken ble det tilogmed 3 ganger:) Ser ut til at jeg skal klare det neste uke også. 

Etter kurset hadde jeg veiledningstime med Veileder-Nina. Vi skulle egentlig snakke om SMART-målene mine, men vi ble heller sittende å snakke om familiens bursdager. For jeg skal ikke legge skjul på at jeg gruer meg ganske mye til neste gang. Særlig til selskapene på min fars side. Det er alltid en overveldene mengde mat, kaker og godteri der. Hvordan i all verden skal jeg klare seks timer omringet av alt det? Så jeg skulle lage meg mål også her, og om det blir for ille skal jeg ringe Veileder-Nina. 

Heldigvis er første bursdagselskap i rekken for min ikke lenger fullt så lille kusine på min mors side. Disse varer ikke like lenge, og det er ikke fullt så mye mat. Så jeg kan få litt trening i selvdisiplin. Jeg trenger det. 

Veileder-Nina fortalte oss alle om sin venninne, som hun putter i kategorien av "ta-litt-folk". Noe ingen på gruppa, inkludert Veileder-Nina, er. 

Denne venninnen kan klage over at hun er så utrolig, super godtesugen. Sånn at hun ikke helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Vi har alle vært der, eller hva?. 

Så hun går å kjøper seg en kvikk lunsj, knekker av en av de fire stengene, spiser den og er super fornøyd. Selvsagt tilbyr hun Veileder-Nina resten, og det tar all hennes styrke å si nei. For hun som oss andre hadde jo bare puttet hele i munnen! 

Moralen her er at for de som ikke er "ta-litt-folk" er det absolutt enklere å avstå helt enn å ta litt. Derfor, ikke tilby meg en sjokolade bit, jeg ender opp med å kjøpe en plate på vei hjem. Ikke si at jeg får lov å unne meg litt i dag, det er jo tross alt fredag-17. mai-bursdag. 

Oppmuntre meg heller til å være sterk og minn meg på målet mitt. Når det er nådd, skal jeg nok unne meg litt sukker igjen, og forhåpentligvis har jeg da funnet styrke nok til å ta litt. Innimellom.

Siden jeg hadde begynt å spise mat igjen grudde jeg meg litt til veiinga. Jeg hadde jo fylt opp glykogenlagrene mine igjen, og de i seg selv veier ca en halv kg. I tillegg binder de 3 ganger så mye vann. Så det vil si at jeg hadde 2 kg mer i kroppen ved denne veiinga enn ved veiing nr 2. Så jeg var forberedt på at jeg hadde gått litt opp i vekt.

Lykken var derfor stor da det viste seg at jeg hadde gått ned 0.7kg! Målet er å holde meg rundt 1kg i uka. Så jeg er superfornøyd. 

• 25. jan: 114,6kg, fettprosent: 50%
• 15. feb: 109,7kg, fettprosent: 48%

I tillegg har jeg gått ned 3cm rundt livet. Godt fornøyd med det også.