Uke 6

På tirsdag måtte jeg på personalmøte istedenfor å dra på festvisning av "Into the white". Jeg hadde kjøpt billett og greier. Var jeg skuffa? Ja.

Det skal sies at møtet var nyttig. Det omhandlet jo tross alt det jeg bruker størsteparten av dagen min på. Men likevel!

Så da jobben spanderte middag, sprakk viljestyrken min en smule, og jeg bestemte meg for å ta en pizza. (Ikke alene! Det hadde ikke magen min tålt.)

Man skulle jo tro at jeg nå gråt meg i søvn med dårlig samvittighet og et stort sug etter mer dårlig mat. Utrolig nok har jeg ikke det. Det var rett og slett ikke så godt som jeg husket. For det første ble jeg liksom aldri mett. Det var som å spise luft. Dessuten smakte det ikke så mye. Så alt i alt var det mindre tilfredstillende enn mine vanlige måltider som består av mindre posjoner men med mye smak og grønnsaker.

Derfor føles det ikke som et så stort tap, for jeg fikk også noe posetivt ut av det.

Forrige onsdag bestemte et par-tre fra kurset seg for å gjøre litt spinning og fikk derfor låne en cd av en av senterets personlige trenere, Christoffer. Og siden han er en utrolig hyggelig kar forbarmet han seg over oss alle og tilbød seg å holde spinningtimer for oss hver onsdag etter kurset.

Så dermed ble det spinning på meg også denne onsdagen.

Jeg mener jo at sykler er helvete på to hjul, og det gjelder også spinningsykler selv om de ikke har noen.

De er vonde å sitte på, de er vonde å bruke og man får generelt vondt av dem. Så jeg gledet meg ikke nevneverdig.

Disse syklene skuffet ikke, jeg tror jeg aldri har hatt så vondt mellom beina som det jeg hadde de neste dagene!

Likevel er jeg veldig fornøyd med timen. PT-Christoffer er en utrolig god instruktør. Det merket jeg også da jeg og lillesøster var på Core-time med ham for et par uker siden.

Han sier de riktige tingene for å motivere, og man føler seg ikke utilpass rundt ham selv om han er hundre ganger mer trent enn deg.

Så det blir nok spinning neste onsdag også, for det er god trening. Hjertet pumper og svetten siler. Forhåpentligvis forsvinner noe av fettet også.

Core var forresten også veldig gøy. Tungt og effektivt. Så det blir nok en time vi kommer til å gå på igjen.

Tallene denne uken:

• 25. jan: 114,6 kg, fettprosent: 50%
• 7. mars: 109kg, fettprosent: 47,6%

Endelig løsnet det. Det var superdeilig å stå på vekta og se at tallene var lavere enn sist uke.

I tillegg har jeg nådd mitt første BMI-mål. Jeg ligger nå på 40. Dette er en liten seier! 

Går jeg ned 0,1 i BMI vil jeg ikke lenger bli regnet som sykelig fet!

Mitt neste BMI-mål er 35. Det er grensen mellom fedme klasse II og fedme.

Så da er bare å stå på litt til. Det går riktig vei.