Uke 15 og 16

Jeg hadde planer om en super deppepost. Jeg har følt meg oppblåst og jævlig, og jeg har målt meg omtrent hver dag. Noe som er en indikasjon på at jeg ikke klar til å dra en vekt inn i huset ennå. Likevel har jeg holdt ut, og spist etter planen. Balanserte måltider, kuttet ut latten, holdt meg unna godteri og kaker, selv på besøk hos farmor. Noe som er stort iogmed at hun er verdens beste baker. Innvendinger vil bli slettet:P 

Men da jeg steg opp på vekta fikk jeg meg en stor og god overraskelse!:) 

Ned 2kg!

Stolt er jeg. Så da bestemte jeg at kake fikk være lov på 17. mai<3

Denne uken hadde vi om varemerking. Og da spesielt nøkkelhullsmerket og brødskala'n.

Dagens moral er; "Bruk hodet."

Hvorfor?

Fordi både nøkkelhullsmerket og brødskala'n forteller kun halve sannheten. 

Nøkkelhullsmerket setter krav til innhold av salt, sukker, fett og kostfiber. Og dette merket er absolutt en god pekepinn på hva du bør kjøpe når du handler mat. Men det gir deg ikke lov til å bli sløv. 

Matvarene blir sammenlignet innenfor kategoriene; melkeprodukter, kornvarer, margarin og olje, fisk og skalldyr, kjøttprodukter, ferdigretter, frukt og bær, grønnsaker, og vegetabilske produkter. 

Det vil si at melk ikke vil bli sammenlignet med knekkebrød, og salami sammenlignes ikke med pizza. 

Så grensen for salt, sukker, fett og fiber er ikke lik innenfor hver kategori. 

For å få nøkkelhull, må f.eks kjøttprodukter ha min 50% kjøtt, noe jeg synes er litt lavt. Så se fortsatt på hva det inneholder. Er det mye vann? Hva med andel hvetemel i farseprodukter? 

Melkeprodukter er igjen delt inn i kategorier. Det vil si at kesam ikke sammenlignes med rømme. Noe som gjør at både rømme og kesam får nøkkelhull. Det gjør ikke rømmen like sunn som kesam, men mindre usunn enn andre rømmetyper. 

Et annet eksempel er pizza. Grandiosa har nå en type pizza med nøkkelhullsmerking. Det er fordi de akkurat har kommet seg innenfor verdiene som er fastsatt for ferdigretter. Det betyr ikke at du blir sunn av å spise Grandis 7 dager i uka. Men skal man først ha pizza en dag, ville jeg ha gått for denne:) 

En annen ting man bør være obs på er at kravet for fullkorn/sammalt mel i brød ikke er mer enn 25%.

Fint brød: 0-25% sammalt mel eller hele korn

Halvgrovt brød: 25-50% sammalt mel eller hele korn

Grovt brød: 50-75% sammalt mel eller hele korn

Ekstra grovt brød: 75-100% sammalt mel eller hele korn

Noe som fører oss over på den andre typen varemerking som er til stor hjelp i min hverdag, men som jeg også ser litt kritisk på. Brødskala'n. 

Som dere kan se kan også denne merkingen være litt missvisende. For å kalles grovt trenger ikke brødet ha mer enn 51% sammalt mel! Det er temmelig stor forskjell på et brød med en grovhet på 51% og et med grovhet på 75%. Heldigvis har en stor del av brødene også prosentmerking. Om de ikke har dette kjøper jeg det ikke. Så enkelt. Aller helst kjøper jeg eksragrovt.

Linker til et par brødtester nederst. Her kommer Vita Hjerte'go sitt best ut begge ganger. En annen som kommer høyt opp er Bakers Havre. Dette er en av mine favoritter:)  

Må også si at jeg absolutt synes det er bra at myndighetene har laget disse merkene. Det gjør det lettere å vite hva man skal se etter i hyllene, men man må likevel snu på pakka og lese innhold og nærigsdeklarasjonen. Det koster ingening å være litt mer bevisst på hva man putter i magen.

Som sagt gav jeg meg selv lov til kake på nasjonaldagen. Det er tross alt en av de dagene i året jeg gleder meg mest til. Jeg skal ta på meg bunaden og tilbringe hele dagen med de jeg er mest glad i. Det blir jo ikke bedre. Derfor ville jeg gjerne kose meg litt ekstra. 

 

Farmor skuffet ikke. Nydelig dekket bord, god mat, god drikke (selv om jeg holdt meg til farris), og dessert med påfølgende kake til kaffen. Og farmor lager verdens beste kaker. Bløtkaka hennes er sikkert en meter høy, og ingen får til suksessterte slik hun gjør:) Det er ingen familiesammenkomst uten at den står på bordet.

Jeg fikk i meg en bit av hver... Ok, to av suksessterta, men det er bare fordi den er uimotståelig god. Men jeg merker nå at kroppen ikke lenger er vandt med sukker. Her sitter jeg noen timer senere med vondt  i hodet og dirring i kroppen. Om jeg hadde målt meg hadde det nok vist seg at blodsukkeret mitt ikke er helt normalt akkurat nå. 

Jeg får se om jeg får sovet det av meg. Så får jeg begynne på nytt i morgen.

Ukens tall er som følger:

25.jan: 114,6kg, fettprosent 50%

16. mai:. 100,8kg, fettprosent: 46,2%

Tester:

Test av grovbrød - klikk.no

Slik velger du riktig brød - dagbladet.no

Kilder:

www.brodogkorn.no

www.nokkelhullsmerket.no

Uke 12-14

Jeg beklager at jeg ikke har skrevet på en veldig lang stund, men jeg har hatt det ganske tøft. Ikke sånn at jeg har sitti å deppa på rommet, eller at jeg har vært nedfor eller noe, men det har vært tungt å holde seg strengt til dietten. Vi har nå gått inn i den delen av kurset hvor vi kun skal møtes hver annen uke, og det å vite om man er på rett spor uten å kunne få sjekket det ofte er helt forferdelig. Jeg vurderer sterkt å kjøpe meg vekt hjemme. Likevel kommer jeg nok til å vente med det. For det første er det en god læringsprosess å finne ut av dette på egenhånd uten stadig korrigering. I tillegg kommer jeg til å bli helt fanatiker. Jeg kommer til å veie meg flere ganger om dagen og bli deppa over at jeg ikke har gått ned noe - på en time...

Derfor venter jeg med badevekt.

Men det at det har vært tøft har tydeligvis resultert i at jeg ikke har klart å ha helt stramme tøyler. 

Jeg har ikke gått ned mer enn 600g på 2 uker. Ja, jeg har fortsatt gått ned, men det kunne vært mer. Det skulle vært mer. Målet er en halv kilo i uka. Så det hjelp jo ikke noe særlig på humøret, men absolutt på motivasjonen. 

Det høres kanskje ut som jeg syker meg selv helt ut her, men jeg har strammet grepet igjen. Det jeg skal gjøre heretter er å passe på posjonene mine, jeg vet de har blitt større. Jeg skal også kutte ut kaffe, igjen. Og da mener jeg ikke svart kaffe fra automaten på jobb (som likevel ikke er så god), men latte, som er min store svakhet her i livet. Det har vel blitt omtrent en latte om dagen de 2 siste ukene. Vel og merke en dobbel på lettmelk uten sukker, men det er likevel ikke greit. Jeg vet jo at kroppen min reagerer negativt på oppvarmet melk, og det fikk jeg igjen et bevis på i går. Så latte er kun lov til kos en gang i blandt. 

Ukas tema var styrketrening. Det er ikke mye jeg skal gjengi bortsett fra at det er viktig å gjøre det. Men det er også viktig å gjøre det riktig. Til alle dere der ute som løfter for lette vekter fordi dere ikke vil ha store muskler; det er ikke sånn det funker! Om musklene ikke får motstand vil de ikke forbedre seg, og man blir stående på stedet vil. 

Det skal være tungt. Man skal ikke klare mer enn 8-12 repitisjoner pr sett. Og man skal helst ikke klare siste repitisjon i det hele tatt. Dette vil gi deg en fastere og mer markert kropp. En kropp som ser fin ut og ikke minst sunn ut. Om du skal klare å få store muskler må du legge om kosten slik body buildere gjør og trene eksplosiv styrke flere timer hver dag. Det er ikke noe vanlige mosjonister gjør, noen gang. Så slutt å være redd for å løfte litt tungt, det er bare bra for kroppen.

Likevel, det er sant at muskelmassen vil øke, bare ikke i den grad mange frykter. 

Og det at muskelmassen øker har sine klare fordeler, noe jeg har påpekt ved flere anlednnger før. 

Større styrke gir bedre balanse, bedre balanse gir færre fall, færre fall gir færre brudd... Noe å tenke på for eldre mennesker. 

Styrketrening i seg selv gir økt hvileforbrenning i flere timer etter endt økt, ved harde økter helt opp i 48 timer. Det er ikke noe man sier nei til:) 

I tillegg gir økt muskelmasse økt hvileforbrenning generelt. Muskler bruker mye energi. Så for de som har lyst til å holde en stabil vekt er styrketrening essensielt. 

Så er det de som tenker at; "Jeg har jo aldri trent styrke. Det kommer til å ta år før jeg ser noen resultater i det hele tatt." Ikke fortvil. Det viser seg at 2 tiår med muskeltap kan gjenoppbygges på 2 måneder! Noe som beviser hvor fantastisk kroppen vår er. 

Dagens tall er da som følger: 

• 25. jan: 114,6kg, fettprosent: 50%
• 18. apr: 103,4kg, fettprosent: 47,2%
• 2. mai: 102,8kg, fettprosent: 46,5%

Dette gir et tap på 11,8kg. 

Selv om jeg synes det går sakte, så går det nedover:)

uke 10 og 11 - Påsken

Påsken er en av de store høytidene i Norge. Og da spises det, selvfølgelig. I store mengder.
I løpet av påsken spiser nordmenn 23 millioner egg, 20 millioner appelsiner, nesten 13,5 millioner plater med kvikk lunsj og ikke minst 1,5 millioner kg smågodt!

Det skal sies at det har vært vanskelig å motstå presset som plutselig oppstår om å spise. Både fra markedet og folk rundt meg. Hvorfor er kos alltid forbundet med mat?


Likevel klarte jeg å ikke skeie ut noe særlig i ferien. Det havnet ingen sjokolade i magen min, men det ble nok litt mer mat enn vanlig. Og kombinasjonen av mer mat og null trening gjorde at jeg var litt nervøs før veiing på onsdag.

Det hadde gått 2 uker siden siste veiing pga påskefri, og det er ganske mye som kan skje på to uker.
Heldigvis var det ikke så ille som jeg forventet. En halv kilo ned. Ikke akkurat noe å rope hurra for. Det er ikke mer enn 250g i uka, men likevel ikke ille med tanke på hvilken høytid vi akkurat har gått igjennom.

Så da er det bare å skjerpe seg og komme seg på treningsenteret igjen.

Fikk også anbefalt denne artikkelen av ei på jobben.

Denne mannen, Daniel veide 205kg i august 2010. Nå har han gått ned 104kg. Det er fantastisk.

Snakk om inspirasjonskilde! Det er veldig få som veier så mye som klarer å gå ned uten operasjon.

Jeg ber nå om hans viljestyrke…

Til nå har jeg virkelig hatt større viljestyrke enn jeg føler at jeg egentlig har. Om det gir noen mening. Nå har jeg kommet ned på mitt vanlige nivå, og jeg merker at jeg ikke er så streng med meg selv lenger. Dette må jeg endre på. Jeg må begynne på nytt.

Jeg har klart å nå et mål som var ganske stort for meg. Å gå ned 10kg.

Nå må et nytt, stort delmål settes. Motivasjonen min må gjennomgås på nytt.

Dette fordi jeg føler at nå har jeg vært så flink at nå kan jeg unne meg å slappe av litt. Men jeg kan ikke det. Jeg har jo ikke engang gjort en ¼ av jobben. Det er fortsatt en lang vei å gå. Og det kommer til å bli like tøft fremover som det har vært til nå.


Derfor har jeg satt opp en liten oversikt over gamle og nye mål.

Hovedmålet er fortsatt:

• 70kg innen sommeren 2013

Delmål jeg har satt meg gjennom kurset til nå er:

• Gå på kostholdserstattere i minst 6 uke
•  Dette klarte jeg ikke
• Trene minst 2 ganger i uke
•  Dette har jeg klart. Trener som regelt 3-4 ganger i uken
• Gå trappene til 5. etg på jobb
• Dette har jeg ikke klart
• Å ikke spise kake på familiebursdag
• Dette har jeg klart på de bursdagene jeg har vært
• Å klare å gå på stepmaskinen i 30min på level 6 før påske
•  Dette klarte jeg

Nye delmål:

• Trene minst 2 ganger i uken
• Gå trappene opp til 5. etg på jobb (jeg prøver igjen)
• Å ikke spise kake på familiebursdager
• Gå ned til 100kg før pinse

Denne ukens tall:

• 25. jan: 114,6kg, fettprosent: 50%
• 11. apr: 104,2kg, fettprosent: 48,1%

Uke 8 og 9

Jeg har lenge tenkt på å lage mitt eget tacokrydder. Grunnen er at tacokrydderet man kjøper i butikken inneholder rundt 60% sukker! Jeg var himmelfallen den dagen jeg faktisk snudde på den posen og leste bakpå, og bestemte meg der og da at krydderet skulle lages selv. Dette var i fjor sommer. Det å faktisk gjøre noe med det ble liksom glemt bort hver gang vi skulle ha taco. Det er jo så mye lettere å bare snappe med seg den posen når alt det andre også likevel skal kjøpes inn. Også kom jeg liksom aldri så langt som å finne en oppskrift på krydderet.

Så da ei på kurset sendte rundt den oppskriften jeg lenge hadde tenkt på finne kunne jeg ikke lenger komme med noen unnskyldining for ikke å lage det. Og det er jo superenkelt. Det består jo av krydder de aller fleste har i skapet.

For de av dere som selv har lyst til å prøve er oppskriften som følger:

1-1,5 ts salt

2-3 ts spisskumin (eng: cumin. NB! Ikke Kummin, kummen eller karve)

0,5-1 ts koriander (må være tørket)

1 ts chillipulver

1 ts hvitløkspulver

2 ts paprikapulver

Litt pepper

Kokes inn i 400g kjøttdeig.

Det er veldig viktig å finne spisskumin da det er dette som gir den spesielle smaken til tacokrydderet. Du åpner boksen og du vet at det er taco du skal ha til middag.

Jeg brukte også 4 ts paprikapulver, da jeg gjerne ville ha litt mer farge på kjøttet.

Ellers er det jo bare å eksperimentere litt til man finner den blanding man selv liker best.

Om man finner ut at man virkelig savner sukkeret i er det lov å bruke litt sukrin.

Jeg følte at uke 8 var en veldig god uke. Jeg trente gjevnt, og jeg spiste riktig. (Bortsett fra i helgen hvor jeg skeiet ut med 2 tacolefser istden for 1 og noen plater grove vafler.) Likevel hadde jeg ikke supre resultater på veiing.

Uka etter derimot var det helt motsatt. Jeg trente kun en gang, men det var ingen utskeielser. Noe som er helt utrolig med tanke på alt godteriet som har flytt på jobb. Det er uka før påske må vite. Da må vi jo kose oss så veldig. Sjokolade og kake og påskeegg fra Hertz. Det ville jo ingen ende ta.På onsdag var det tilogmed en fyr som gikk rundt med en godteskål så alle kunne se. Ser han ikke at jeg prøver å være sterk!!?

Påskeegg fra Condis

Og for å gjøre det enda vanskeligere ble jeg oppringt av Condis. Der var det utstilt et stort påskeegg med en masse små sjokoladeegg oppi. Så skulle man da gjette hvor mange det var. Jeg ble med fordi jeg synes det er gøy å gjette, men jeg vinner jo aldri noe. Så det var jo ikke så farlig. Selvsagt måtte jeg vinne den ene gangen hvor jeg faktisk ikke kan nyte prisen. Jeg tok de heller med på jobb, så slapp jeg å spise dem:)

Det skal sies at jeg gikk på en liten sprekk da jeg fikk dem, som fort ble avverget av mine egne smaksløker.

Jeg kunne ikke dy meg, og puttet ett av de minste eggene i munn, men jeg svelget aldri. Jeg bestemte meg der og da for at om jeg skal spise sjokolade skal det være kvalitetssjokolade. Det er ikke noe vits i å putte i seg en slik kaloribombe om det ikke smaker fantastisk:)

Så krise avverget.

Meg pr i dag:)

Kurset nå på onsdag begynte som vanlig med veiing, og til min store overraskelse hadde jeg gått ned nesten 2 kg. Helt utrolig!! Jeg må, som Veileder-Nina også påpekte, gjøre et eller annet riktig med kosten. Herlig<3 Det betyr at jeg nå har gått ned så godt som 10 kg. Dette var mitt delmål nr. 2. Så jeg er veldig fornøyd med dette. Kanskje jeg skal feire med å kjøpe en sykkelbukse med padding? Så kan jeg holde ut flere spinningtimerXD

Siden dagens tema var motivasjon bestemte Veileder-Nina seg for at vi alle skulle få kjenne litt på hva vi hadde oppnådd. Så vi gikk alle og fant vekter tilsvarende den vekten vi hadde gått ned. Deretter måtte vi gå rundt på senteret bærende på dette. Opp og ned trapper var værst. Jeg kjente det i knærne, og ryggen. Ikke rart jeg "plutselig" har blitt bedre. Det er tross alt 10kg mindre belastning på knær og rygg. (Ikke at ikke fysioterapauten min har en eller flere fingre med i spillet der:)

Så ukens tall er:

• 25.jan: 114,6kg, fettprsent: 50%
• 21.mars: 106,5kg, fettprosent: 48,1%
• 28.mars: 104,7kg, fettprosent: 48,1%

Igjen meg med min søster like før jeg begynte på kurset.

Uke 7

Lykken er å gå ned 2,2kg på en uke!

Da jeg gikk opp på vekta forrige onsdag trodde jeg nesten ikke det jeg så. Det har gått så trått i det siste, så en slik nedgang var utrolig deilig. Jeg regner jo selvsagt ikke med at det kommer til å skje hver uke fremover, men det gir et lite løft i motivasjonen.

Det er faktisk svært lite å si om denne uken. Få fristelser, bortsett fra på kvinnedagen hvor sjefen skulle være snill og kjøpte inn en hel haug med godis! Tanken var sikkert god, men det gjorde ikke dagen min noe lettere. Men med hjelp fra støttende venner havnet ingen seigmenn i magen min.

Treninga gikk også veldig greit og jeg kom meg på trening 4 ganger denne uka. Herlig! Og det slo jo godt ut på vekta.  

Men appropo mat. For ikke så lenge siden spurte en av kursdeltagerne Veileder-Nina hvilken ost man burde velge. Hvilken ost er best. 

Svaret vi fikk var latter og hender løftet avvergende opp i lufta. Den diskusjonen ville hun helst ikke gå inn på. Folk er nemlig veldig beskyttende over ostene sine. Noe vi fort fant ut da vi likevel tok diskusjonen.

Du har folk som meg som mener at det ikke går ann å ha noe annet enn Jarlsberg på brødskiva, andre mener at Synnøve er best, mens noen aldri ville byttet ut Norvegia med noe annet.

Veileder-Nina mener derfor man skal få lov til å spise den osten man vil, men at man burde gå for den lettere varianten.

Om man kun skal velge ut ifra fettinnholdet er det absolutt Synnøve som har den letteste osten i disken med kun 10g fett pr 100g.

Men som den Jarlsberg-elskeren som jeg er mener jeg at denne osten kun egner seg som matost. Altså på pizza, i gratenger og lasagnen. Så får jeg heller spise lett Jarlsberg de gangene jeg faktisk spiser ost.

Den er faktisk ikke så ille heller. Lett Jarlsberg inneholder kun 16g fett mot normalen på 28g. Så da unner jeg meg de 6 grammene og mer smak. 

Ukens tall:

• 25. jan: 114,6kg, fettprosent: 50%
• 14. mars: 106,8kg, fettprosent 48,7%

 Så blir det spennende å veie seg på onsdag som kommer.

Ønsker alle en fantastisk uke<3

Uke 6

På tirsdag måtte jeg på personalmøte istedenfor å dra på festvisning av "Into the white". Jeg hadde kjøpt billett og greier. Var jeg skuffa? Ja.

Det skal sies at møtet var nyttig. Det omhandlet jo tross alt det jeg bruker størsteparten av dagen min på. Men likevel!

Så da jobben spanderte middag, sprakk viljestyrken min en smule, og jeg bestemte meg for å ta en pizza. (Ikke alene! Det hadde ikke magen min tålt.)

Man skulle jo tro at jeg nå gråt meg i søvn med dårlig samvittighet og et stort sug etter mer dårlig mat. Utrolig nok har jeg ikke det. Det var rett og slett ikke så godt som jeg husket. For det første ble jeg liksom aldri mett. Det var som å spise luft. Dessuten smakte det ikke så mye. Så alt i alt var det mindre tilfredstillende enn mine vanlige måltider som består av mindre posjoner men med mye smak og grønnsaker.

Derfor føles det ikke som et så stort tap, for jeg fikk også noe posetivt ut av det.

Forrige onsdag bestemte et par-tre fra kurset seg for å gjøre litt spinning og fikk derfor låne en cd av en av senterets personlige trenere, Christoffer. Og siden han er en utrolig hyggelig kar forbarmet han seg over oss alle og tilbød seg å holde spinningtimer for oss hver onsdag etter kurset.

Så dermed ble det spinning på meg også denne onsdagen.

Jeg mener jo at sykler er helvete på to hjul, og det gjelder også spinningsykler selv om de ikke har noen.

De er vonde å sitte på, de er vonde å bruke og man får generelt vondt av dem. Så jeg gledet meg ikke nevneverdig.

Disse syklene skuffet ikke, jeg tror jeg aldri har hatt så vondt mellom beina som det jeg hadde de neste dagene!

Likevel er jeg veldig fornøyd med timen. PT-Christoffer er en utrolig god instruktør. Det merket jeg også da jeg og lillesøster var på Core-time med ham for et par uker siden.

Han sier de riktige tingene for å motivere, og man føler seg ikke utilpass rundt ham selv om han er hundre ganger mer trent enn deg.

Så det blir nok spinning neste onsdag også, for det er god trening. Hjertet pumper og svetten siler. Forhåpentligvis forsvinner noe av fettet også.

Core var forresten også veldig gøy. Tungt og effektivt. Så det blir nok en time vi kommer til å gå på igjen.

Tallene denne uken:

• 25. jan: 114,6 kg, fettprosent: 50%
• 7. mars: 109kg, fettprosent: 47,6%

Endelig løsnet det. Det var superdeilig å stå på vekta og se at tallene var lavere enn sist uke.

I tillegg har jeg nådd mitt første BMI-mål. Jeg ligger nå på 40. Dette er en liten seier! 

Går jeg ned 0,1 i BMI vil jeg ikke lenger bli regnet som sykelig fet!

Mitt neste BMI-mål er 35. Det er grensen mellom fedme klasse II og fedme.

Så da er bare å stå på litt til. Det går riktig vei.

Uke 4 og 5

Jeg beklager at jeg ikke skrev noe forrige uke, men sykdom og dårlige resultater kastet meg hardt ned i grøfta. Derfor kommer det dobbelpost i dag!

Uke 4 var min første fulle uke med bare mat.
Kroppen føltes bedre og humøret var bedre.

Men det var også vanskelig. Fra nå av og resten av livet må jeg hele tiden tenke på hva jeg putter på talerkenen, og ikke minst hvor mye. Jeg må posjonere riktig og få forholdet mellom de forskjellige næringstoffene riktig.
Jeg vet det blir lettere når jeg kommer inn i det, men akkurat nå er det slit. Jeg er hele tiden redd for at jeg spiser for mye. Jeg er så vandt til å spise mye, så jeg vet jo ikke lenger hva som er en normal posjon. Så jeg kjører safe, og spiser ikke av talerkener større enn de man bruker til frokost. Da har jeg mer kontroll.

Når det gjelder forholdet mellom næringstoffene skal jeg ta utgangspunkt i det som kalles talerkenmodellen:

Talerkenmodelle

Dette er en veldig enkel metode å følge fordi det ikke innebærer noen veiing eller telling. Man ser fort om forholdene er riktige.

I tillegg må jeg ta kalsium. Dette fordi jeg får i meg for lite melkeprodukter. Jeg tåler egentlig ikke melk, så jeg prøver å holde meg unna, jeg liker ikke yogurt og jeg har ikke for vane å spise så mye ost. Der forsvant tre store kilder til kalsium. Det finnes jo kalsium i feks brokoli, korn og mandler, men jeg spiser jo ikke nok av dette i løpet av dagen. Derfor blir det tabletter. I tillegg tar jeg tilskudd av D-vitamin for det er noe man rett og slett får for lite av i Norge, og både kalsium og D-vitamin er viktig for skjelettet.

Benmassen øker frem til man er i 20-30-årene. Etter dette vil den bare synke. Så akkurat nå er jeg i den aldern hvor det er superviktig å få i meg nok kalsium slik at benmassen min kan bli best mulig. Jeg har ikke lyst til å runde 50 og finne ut at jeg har benskjørhet. Ikke aktuelt.

Influensaen har herjet kontoret i flere uker nå og heller ikke jeg slapp unna. Onsdag forrige uke var det altså  min tur til å holde senga. Noe som gjorde at jeg ikke orket å delta på kurset. Søsteren min kjørte meg den lille biten ned til senteret slik at jeg kunne veie meg, og så bar det rett hjem igjen.

Om jeg ikke var deppa nok over at jeg var blitt syk og dermed ikke kom til å orke å trene, så viste vekta meg negative resultater. Kiloene stod heldigvis stille men fettprosent og BMI gikk (marginalt) opp. Det er lenge siden jeg har vært så skuffet. Veileder-Nina prøvde å trøste meg og fortelle meg at det som mest sannsynlig hadde skjedd var at karbohydratlagrene mine ikke hadde fylt seg opp forrige gang, men at det hadde skjedd nå. Og derfor virket det som om jeg stod stille.

Frokost

Det hjalp lite. Det går ikke ann å rasjonalisere følelser. Jeg var superlangt nede, og de neste dagene var veldig tøffe. Men når jeg ser tilbake på det er jeg veldig stolt av meg selv.

Som jeg skrev i første post er min reaksjon på alt som er negativt, å spise. Helst noe med så mye karbohydrater som mulig, og da gjerne de tomme karbene som er i sukker. Sjokolade har vært min beste venn i mange, mange år.
Og nå traff sukkersuget meg som en knyttneve i ansiktet. Dette er første gang siden jeg startet med dette kurset at viljestyrken min har blitt satt på en så stor prøve. Jeg satt hjemme i 3 dager og pleiet mitt syke legeme og kunne ikke tenke på annet enn mat og godteri. Jeg tror jeg aldri har drukket så mange glass med vann som det jeg gjorde i løpet av de tre dagene. Søsteren min var heldigvis til stor hjelp på kvelden da hun sa rett ut at sukker det fikk jeg ikke.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde lyst til å kalle henne noen veldig stygge ting der og da.
Jeg gjorde det ikke. Det skulle jo bare tatt seg ut å kjefte på den personen som hjelper meg mest med dette fordi hun prøver å hjelpe.
Tre dager varte det, og jeg kom meg igjennom det uten å sprekke. Forhåpentligvis er jeg nå litt bedre rustet til neste gang det skjer. 

På lørdag var det verste over. Jeg følte meg friskere og den største skuffelsen var dabbet av. Så jeg dro på kafé og shoppingtur med venner, noe som absolutt hjalp på humøret. Og jeg klarte meg tilogmed igjennom kafébesøket med kun en kopp med te. Selv om de kakene på disken så utrolig gode ut...

Viljestyrken lenge leve!

På kurset nå på onsdag snakket vi om endringsglede og endringsmerte.
Det gjør vondt i begynnelsen, både fysisk og mentalt. Utfordringen er jo å kunne snu det til noe positivt. Utfordringen er å gjøre noe så mange ganger at det blir en ny vane, en positiv vane som fortrenger de gamle, negative.

Nå må jeg bare bli frisk igjen så jeg kan komme meg på trening. For en ny vane er på vei inn; jeg har nemlig lyst til å trene.

Veiing:

25. jan: 114,6 kg, fettprosent: 50%
22. feb: 109,7 kg, fettprosent: 49,1%
29. feb: 109,7 kg, fettprosent: 48%

Vekten stod som dere ser stille denne uken også, men med tanke på at jeg var (og desverre fortsatt er) syk og ikke hadde trent på en uke er det positivt. Det må jo bety at jeg i det minste spiser riktig. I tillegg har fettprosent gått ned med over 1% og muskelmassen min har økt. I don't know how, men vekta lyver ikke.

Så da er det bare å stå på og fortsette som nå.

På grunn av sykdom blir det ingen bilder av meg denne gangen. Det skal dere få slippe:P